Mitt Kina

- Jo lenger jeg er her, jo mindre forstår jeg. Ordene tilhørte en eldre engelskmann jeg nylig traff i Beijing. Han hadde bodd i Kina siden 1978, det samme året jeg ble født.

Ordene var både betryggende og fortvilende på én gang. Jeg forsto nemlig hva han mente. Jeg besøkte Kina første gang i 1996, da jeg krysset grensen inn fra Vietnam med sekk og gitar på ryggen. Den gangen hadde jeg lest mye om Kina, og forsto landet fullt ut. Det gjør jeg ikke lenger.

Kina er et land av masker. Bak den ytre finnes én til. Og én til. Å bo og jobbe i Kina, som jeg har gjort, innebærer en ustanselig maskeløfting. Dette gjør landet evig fascinerende. Og evig frustrerende. Men aldri, aldri kjedelig.

Ingen land har gjennomført et tilsvarende økonomisk, kulturelt og sosialt sprang som Midtens Rike har gjort de siste 30 årene. Kina har kastet seg inn i modernitetens favn med utilslørt iver. Dagens Kina er ikke det samme som gårsdagens. Eller som morgendagens. Det er et øyeblikk, et snapshot. Og det er en fotografs drømmeprosjekt.

Det eneste Kina jeg kjenner er det jeg selv har opplevd. Det er mitt Kina. Og jeg aner ikke hva det er.

Kristoffer Rønneberg jobber som utenriksjournalist i Aftenposten. Han jobbet for avisen i Beijing fra august 2005 til desember 2007.

Velkommen til vernissasje torsdag 4. juni kl 18:00!