Portretter fra Vanity Fair

Bilder publisert i Vanity Fair har en tendens til å bli omtalt i andre nyhetsmedier. I august 1991 hadde Vanity Fair på sin forside en naken og høygravid Demi Moore, fotografert av Annie Lebovitz. Bildet skapte rabalder, fortrinnsvis i USA. Enkelte steder nektet rett og slett å selge bladet, mens andre solgte det godt innpakket i en brun papirpose. Annie Lebovitz portrett av et sexsymbol som Demi Moore, fikk folk til å debattere om bildet fremstilte henne som et sexobjekt eller om det var et symbol på kvinnefrigjøring.
 

150 Portretter

Bildet av Demi Moore er bare ett i rekken av fremragende portretter som har vært på trykk i bladet Vanity Fair. Utstillingen Vanity Fair Portraits, Photographs (1913-2008) ved National Portrait Gallery i London viser 150 portretter fra bladets begynnelse i 1913 frem til idag.  Kjente fotografer som Edward Steichen, Cecil Baton, Annie Lebovitz og Mario Testino har alle bidratt til å gjøre Vanity Fair til et respektert tidsskrift med bilder av høy kvalitet.

-Denne utstillingen har en veldig bred appell. De eldre besøkende liker bildene fra 1920-åra, mens den yngre garde ser ut til å fasineres av de nyere portrettene. Portrettet av Demi Moore, eller bildet av Scarlett Johansson og Keira Knightley er spesielt fasinerende. Utstillingen er også svært populær blant studenter, særlig de som studerer fotografi, sier utstillingsansvarlig Catherine Bromley til foto.no.


Nedlagt og relansert

Vanity Fair ble publisert i to tidsperioder. Den første perioden varte fra 1913 til 1936.  I denne perioden inneholdt bladet portretter av berømte personer som Albert Einstein, Charlie Chaplin og Jean Harlow. Fotografer som Edward Steichen, Cecil Beaton, Baron De Meyer, Man Ray og George Hurrell jobbet alle for Vanity Fair i denne tiden. Når magasinet ble relansert i 1983 fulgte fotografer som Annie Leibovitz, Helmut Newton, Bruce Weber og Mario Testino tradisjonen med å produsere gode portretter.
Selv om Vanity Fair opphørte i 1936 ville det altså oppstå på nytt i begynnelsen av 1980 tallet.  Bladets hensikt var da å sette søkelys på moderne og talentfulle menn og kvinner, og det fotografiske portrettet var selve grunnmuren i magasinets visuelle profil.  Bilder tatt av kjente navn som Helmut Newton, Nan Goldin, Herb Ritts, Harry Benson, Mario Testino, Jonathan Becker Bruce Weber var jevnlig å finne på Vanity Fairs sider


Blandet profil.

Vanity Fairs profil har alltid vært en balansegang mellom det seriøse og lettere kjendismateriale. Dette betydde blant annet at portretter av kunstnere som Claude Monet ble vist side om side med skuespillere, musikere og idrettstjerner. I begynnelsen publiserte Vanity Fair også arbeider av irske, britiske og amerikanske forfattere. Denne utstillingen viser sågar portretter av forfattere som James Joyce, D.H. Lawrence, Rebecca West, Ernest Hemingway og George Bernard Shaw.


Annie Lebovitz
 
Annie Lebovitz og Vanity Fair er på mange måter to sider av samme sak.  Lebovitz' portretter har vært med å definere Vanity Fairs visuelle profil siden bladet ble relansert i 1980.  Akkurat som Edward Steichen dominerte Vanity Fairs første periode har Annie Lebovitz tatt opp tråden fra Steichen. Denne utstillingen er den første som stiller ut arbeidene til Steichen og Lebovitz i ett og samme galleri. Arbeidene av Steichen inkluderer bilder av Gloria Swanson, Greta Garbo, Anna May Wong og Paul Robeson.  Lebovitz har portretter av Miles Davis, Kate Winslet, Lance Armstrong, og en rekke gruppebilder som er blitt et av Vanity Fairs kjennemerker.

–Vi har så langt hatt over 50.000 besøkende, og vi forventer at det tallet kommer til å passere 100.000 før vi stenger dørene 26. mai. Etter London vil utstillingen gå videre til Edinburgh, Los Angeles og tilslutt til Canberra i Australia, forklarer Catherine Bromley.

________________________________________________

Mer informasjon:
http://www.npg.org.uk/live/index.asp