A private history, København

Utstillingen viser fire japanske fotografer som i følge museet har gjort seg bemerket på den fotografiske scenen i Japan de siste årene. Bare det i seg selv burde være nok til å ta turen. Navnene på de fire fotografene er ikke alltid like lett å skille, men de lyder som følger; Mikiko Hara, Ryudai Takano, Masanori Ikeda og Kumi Oguro.

Kumi Oguro
Lokalet Fotografisk Center disponerer som utstillingsrom er langstrukket. Dermed betrakter man en og en kunstner i tur og orden i hver sin oppdelte plass. I det første lille rommet henger bildene til Kumi Oguro. Det er fire sarte motiver som møter meg. Bildene er store og kvadratiske. De viser nære og nesten abstrakte betraktninger av mennesker; - En person henger over noe som ser ut som et badekar, - to hender møtes nesten, over knust glass på gulvet. Bildene har en mørk og kunstig belysning, noe som hjelper til å bære frem en mystisk og samtidig sart stemning. Motivene antyder at noe nettop har skjedd, og betrakteren får et lite glimt inn i situasjonen før reaksjonen og svaret inntreffer.

Ryudai Takano
Videre innover i lokalet møter jeg blikket til en naken mann. De seks bildene til Ryudai Takano viser menn poserende i posisjoner som gir dem et nesten feminint uttrykk. I tre av bildene har han valgt å vise de halveis avkledd, og med jakken lett slengt på som eneste plagg, står jeg i fare for å betrakte det som en halvt provoserende reklame for et klesmerke. De gjenstående tre helt nakne mennene, fremstår i sin posering sårbare og avkledde på en måte som hadde stått sterkere om de hadde fått stå alene uten de fashionable kameratene på side veggen. Men det er alikevel noe eget i blikket til disse seks mennene. Man ser at de alle er tydelig bevisste sin nakenhet, og at situasjonen krever noe ekstra av både fotografen og dem.

Masanori Ikeda
Det er ikke helt enkelt å finne ut hvem som henger hvor, men først etter å ha blitt ferdig med de monomentale nakne mennene skjønner jeg at Masanori Ikeda sine bilder er hengt opp mellom vidus søylene. Det er mindre, innrammede fotografier med tidvis humoristiske og melankolske motiver. I tillegg til disse små bildene som går igjennom hele utstillingslokalet, har han også en liten bås med større prints. Motivene er tydelig iscenesatt og stilisert, og både personene i bildet og tingene, som det er ofte er mange av, får en likeverdig plass. Humoren ligger å lurer i bildene selvom det ikke er eksplisitt morsomme situasjoener han har iscenesatt. Et bilde viser en ung jente som står midt i et gallerirom omringet av gummistøvler som er satt opp nesten systematisk rundt henne. Det at jenta selv har de samme type gummistøvlene på bena, blir på en underfundig måte litt komisk.

Mikiko Hara
Rommet som galleri lokalet ender i, viser bildene til Mikiko Hara. De skiller seg ved første øyekast ut ved opphengingen. Små og store bilder henger parvis, i klynger og separat. Det at noen av bildene henger lavt nede mot gulvhøyde, oppleves litt usammenhengende etter at man har vendt seg til de store fotografiene i resten av utstillingen. Motivene hennes har et snapshot aktig preg, og de viser hverdagslige hendelser observert med et skarpt øye. Bildene er lette og varierende. Opphenget og sammensettningen av serier i etterkant, virker som et tydelig grep for å skape nye historier av vidt forskjellige motiver. Det fungerer tidvis godt, men mengden og den varierende høyden i monteringen kan kanskje virke mot sin hensikt.

Helhetlig sett er dette absolutt en utstilling det er verdt å få med seg. Og setter man av litt god tid, kan man gi seg hen til den fantastiske samlingen av kort i salgsdelen. Der er faren for å plukke villt og hemningsløst stor, men til gjengjeld koster det ikke all verden. Om utstillingen fallt i smak har man mulighten til å kjøpe en liten samling av kort med motiver fra utstillerne, om man ikke heller vil investere i en katalog.

Så hiv deg på bussen eller flyet, og ta deg den helgeturen til købehavn som du så ofte har tenkt på.

Utstillingen er kuratert af Miriam Nielsen i samarbeide med Hiromi Nakamura, Tokyo Metropolitan Museum of Photography, og står til 21. desember 2007.

http://www.photography.dk/


Iselin Linstad Hauge