Utstillingsinfo
- Periode08.06.00 - 28.06.00
Når den amerikanske fotografen Richard Misrach fotograferte himmelen 60 år senere, kalte han bildene «Clouds (non-equivalents)» som en reaksjon mot Stieglitzs romantiske syn. For Misrach handler himmelen ikke lenger om ren form, hans forførende bilder handler om skyer fulle av forurensing som reflekterer lyset bedre enn rent vann.
I Storbritannia har Paul Graham brukt himmelen som en metafor i den Nord-Irske konflikten. Det var etter den første midlertidige fredsavtalen 31. mars 1994, at Paul Graham reiste tilbake til Nord-Irland for å dokumentere begivenheten, men i stedet for å fotografere tradisjonelle nyhetsbilder, rettet han kameraet mot himmelen, og lot ustabile, regntunge aprilskyer stå som metafor for den sårbare fredsavtalen.
Da jeg begynte å fotografere himmelen var det med en idè om hvordan himmelen, i motsetning til jorda, er noe vi ikke kan eie. Den står for frihet og er som regel plassert langt utenfor rekkevidde av noe som helst politisk tema. Men jeg oppdaget at jeg kunne tvinge min egen subjektive opplevelse av forskjellige lands politiske situasjon over på himlene ved å behandle dem på forskjellig vis. Ved å skjære, rive, sy, brenne og skyte hull i bildene kan forskjellige temaer bli illustrert. Hvert eneste bilde i Himmelens Anatomi er
konstruert og kodet på grunnlag av forskjellige kilder som historiebøker og gamle kart, rapporter fra Amnesty International og nyhetsbilder.
Jeg håper bildene kan gi de besøkende noe å undre over, og at de kan være tankevekkende i forhold til dagligdagse nyhetsbilder.
Til slutt vil jeg oppfordre alle til å støtte opp om Amnesty Internationals arbeid for menneskers ytringsfrihet.
